Torill Moseng
Veterinær og president i Den Norske Veterinærforening
Hundene våre lever et liv tett opp til oss mennesker og nær kontakt mellom hund og eier er en av de største gledene med å ha hund.
Nettopp det at hunden lever et veldig likt liv som oss mennesker, gjør at de også er utsatt for mange av de samme gledene, men også utfordringene helsemessig, som vi mennesker. Dette gjelder både mental og fysisk helse.
Vi er heldige her i Norge, fordi våre hunder generelt sett har god helse, spesielt når det kommer til smittsomme sykdommer. Det skal vi ta vare på videre. Eiere er flinke til å følge vaksinasjonsanbefalinger og vi har også strenge regler for innførsel av dyr inn til Norge, og nettopp slik holder vi mange «eksotiske» dyresykdommer ute av landet vårt, til det beste for dyrene. Likevel ser vi ofte sykdommer som rammer både mennesker og dyr hos hundene våre slik som kreft, infeksjonssykdommer, allergier, fysiske skader, belastningsskader og mentalt stress. I tillegg sliter mange hunderaser med sykdommer og plager som kommer av en type avl som baserer seg mer på utseende enn på helse.
Viktig å forebygge
De fleste av oss opplever helseplager i løpet av livet, og det samme gjelder for hunden. I dag har vi heldigvis mange muligheter til å behandle sykdom hos dyr, men det aller beste er som alltid å forebygge – altså å hindre at hunden blir syk.
Kunnskap om hva som gjør hunden syk er derfor avgjørende for å kunne gi hunden det beste livet vi kan med god dyrehelse og dyrevelferd. Dersom du selv blir syk, eller noen i familien din blir syke, kan vi snakke sammen og fortelle hverandre hva som plager oss. Det er ikke like lett med våre kjære firbente venner. Hvordan vet man at hunden er plaget, brygger på noe eller holder på å bli syk? Hvordan kan hunden si fra og du lese hunden din når den ikke kan snakke og si at «du, jeg har hatt veldig vondt i hodet den siste tiden, eller at det svir i magen når jeg spiser?»
Som dyrlege er det noe av det fineste jeg vet, når jeg kan hjelpe et dyr som har det vondt og er plaget. Det gjør godt langt inne i hjertet. Men dersom jeg skal kunne behandle en syk hund er jeg avhengig av at eier har oppdaget at hunden har en plage. Det kan virke enkelt men det er ikke alltid like lett. Det viktigste en hundeeier kan gjøre er å skaffe seg kunnskap om hvordan hunder uttrykker seg, slik at man kan «lese» hundens atferd best mulig. Det finnes uendelig mye litteratur om nettopp dette, men det aller viktigste rådet jeg kan gi er å være oppmerksom på følgende: dersom hunden din har en atferdsendring som vedvarer: da er det fornuftig å kontakte veterinæren. Litt enklere sagt: dersom du ser at hunden din oppfører seg annerledes og denne oppførselen fortsetter, kan det være tegn på sykdom eller plager.
Ikke alle tegn er enkle å se
Mange typer atferdsendring vil være enkelt å se, for eksempel at hunden din halter, slutter å spise eller klør og biter seg voldsomt et sted på kroppen. Andre tegn kan være vanskelige å få med seg, for eksempel at hunden tygger kun på en side av munnen, at den unngår områder i huset eller ute på tur, den er mindre aktiv enn tidligere eller at den er varme- eller kuldesøkende. Det er også viktig å vite at det er stor forskjell på hvordan hunder viser tegn til smerter, akkurat slik som hos oss mennesker. Noen hunder sier fra med tydelig smerteyttrykk som piping, andre slikker seg rundt munnen eller svelger nesten helt usynlig og andre holder smerteuttrykk nesten helt skjult for omverden. Alle dyr må vurderes individuelt ut fra hvilken unik personlighet de er.
Etter 20 år som veterinær har jeg lært meg at det er eierne som kjenner hunden sin aller best. Likevel er det som med andre relasjoner eller situasjoner vi er i når vi ser hverandre hver dag, det er lett å overse signaler. Derfor er det viktig å ha god kontakt med veterinæren din. Slik kan man snakke sammen og komme frem til om atferdsforandringen har med fysisk eller psykisk sykdom å gjøre, eller om det kan være andre forandringer i livet rundt hunden som gjør at hunden endrer sin oppførsel. Jo tidligere man er ute med behandling av sykdom – jo større sjanse for å bli frisk. Noe av det beste jeg som dyrlege kan høre fra eiere etter at hunden har blitt frisk er: jeg har ”«fått tilbake» hunden min – den oppfører seg som en valp igjen. Den atferdsendringen vil man ha etter sykdom og den ønsker vi jo at vedvarer! Det varmer et veterinærhjerte.
Tips:
- skaff deg kunnskap om hundens behov, atferd, rase, kjønn og instinkter
- følg anbefalte vaksineprogrammer
- gi hunden din minimum en helseundersøkelse i året og oftere når den er valp og senior
- hold hunden din i god form med mental og fysisk aktivitet
- ha god og nær kontakt med veterinæren din
Av Torill Moseng, veterinær og president i Den Norske Veterinærforening
