Søvn og fast fulltidsjobb er ikke et alternativ for artisten Jonas Eriksen. Hans eneste ønske er å spille verden rundt med bandet, og gjør alt i sin makt for å nå målet sitt.
Jonas Eriksen er født inn i asfaltjungelen, og har vokst opp på østkanten av Oslo i håp om å én dag slå gjennom som artist. Som frontfigur i bandet Svarte Svaner, er håpet i ferd med å realiseres, da de til høsten slipper sin første singel fra konseptalbum nummer én i deres planlagte trilogi. Men for 27-åringen har veien til artistlivet ikke bare vært en dans på musikk-toner. Som for andre unge spirende talenter kan overgangen fra en drøm til virkelighet, og ung til voksen, være krevende.
— Å drive med musikk har lenge vært en førsteprioritet. Jeg har jobbet minst mulig i tradisjonell og fast jobb, rett og slett fordi tidsfrihet til å drive med musikk har vært det viktigste for meg, forteller Jonas eksentrisk.
Kreativ sjel
Den fremadstormende artisten forteller at han allerede i ung alder begynte å leke med ord som han omgjorde til historier og låter. Men det skulle ta hele 16 år før han fikk praktisert det for første gang.
— Jeg elsket å lære, og begynte tidlig å tegne, lage sanger, og skrive historier – mye takket være bestemor, som var lærer. Så kom jo hormon-cocktailen, også kjent som tenårene, hvor jeg fikk et litt annet fokus. Jeg begynte å trene, og spilte basket, men samtidig kjente jeg på at jeg ikke fikk kanalisert energien min slik jeg ønsket, sier han.
Jonas studerte medier og kommunikasjon, med lyd som valgfag. Men det var først på folkehøyskolen at han skjønte at det var dette han skulle satse på.
— Jeg møtte masse herlige mennesker fra alle landets kriker og kroker, og sprakk denne «Oslo er best»-bobla ganske fort. Vi starta band der, dro på turné, og spilte blant annet for fangene i luftegården til Larvik Høysikkerhetsfengsel. Det gjorde inntrykk å se musikken vår påvirke et såpass vidt spekter av mennesker.
Høyt energiutbytte
Jonas har måtte ta til takke med en livsstil preget av hardt, kontinuerlig, og for mange uutholdelig arbeid, for å lykkes. For Oslo-karen selv har det betydd ekstremt lange dager og netter for å kunne finansiere drømmen sin.
— I fjor sov jeg i snitt tre og en halv time i hverdagene. Etter jobb var det musikk som gjaldt, og vi holdt som regel på til langt på natt. Jeg følte meg som en zombie til tider, og tok noen taktiske høneblunder da jeg «leste» bøker for barna, og de andre barnehagelærerne ikke fulgte med. I pausen sov jeg på personal-dassen med lyden av inspirerende Youtube-videoer på hodetelefonene. Søvnmangelmessig hadde jeg nok to i promille litt vel ofte, men jeg hadde overraskende mye energi som holdt meg gående, fordi det var så mye som klaffa, og jeg følte at vi var på riktig vei.
— Ved siden av musikk-drømmen har jeg jobbet mange år i barnehage, og som terapeut innen reading og healing. I tillegg driver jeg mitt eget lojalitetsprogram online og andre spennende prosjekter for å sikre meg gjentagende inntekt, legger han til.
Kartlegger psyken
Ved spørsmål om hva andre unge mennesker i lignende situasjoner kan gjøre for å overvinne frykten av å virkelig satse på drømmen sin, svarer Jonas stoisk:
— Vær helt ærlig med deg selv. Ikke tro at du må forstå og klare absolutt alt mulig på egenhånd. Her hjemme i musikk-kollektivet vårt, Drengestua, spør jeg ofte hva gutta synes, og ber om kritikk. Før tok jeg det tungt når noen kritiserte teksten eller fremføringen min. Jeg opplevde det som et angrep på egoet mitt. Men nå ser jeg kritikk som en mulighet til å vokse. Det gjør jo selvfølgelig vondt til tider, men det er i bunn og grunn bare voksesmerter. Jeg anbefaler å omringe deg med mennesker som har samme type visjon som deg, og vil deg vel. Lær av hverandre. Den som ofte lærer mest, er den som lærer bort. Søk etter mentorer, enten i «real life» eller via bøker og Youtube. Finner du noen du blir inspirert av, grav dypere ved å finne ut av hvem de blir inspirert av igjen. Skjer det noe dritt, skriv en låt om det, sier Jonas med et lurt smil om munnen.
I det kommende albumet til Svarte Svaner er det nettopp denne tankegangen som kommer frem som undertone og uttrykk. Han forteller at lytterne kan forvente å ikke forvente så mye, men heller la seg overraske.
— Variasjon er i hvert fall ingenting å si på. Du veit aldri når banjoen dukker opp og røsker deg enda hardere i fletta. Trøorgel og fele danser fargerikt over tunge, livlige hiphop-beats. Tekstmessig blir albumet en kartlegging av psyken, og det går en rød tråd gjennom alle låtene. Ærlig og urban tale befruktes av metaforiske eventyr-elementer for å snakke til underbevisstheten til lytterne. Følg @drengestua på Instagram, så får du med deg reisen vår, og en daglig dose galskap, avslutter Jonas.
