Komikerduoen bak den tradisjonsrike spørreleken «Påskenøtter» tror høytiden er grunnen til at programmet holdes populært i live.
I tradisjonen tro skal påsken i år som foregående år tegnes i gule farger. Sjokoladeharene skal på ny slikkes av de varme solstrålene, ungdommen skal igjen skåle og danse til gamle slagere, mens mors krimbøker skal børstes for støv. Og i år som de siste 36 årene, skal NRKs påskenøtter atter en gang knekkes.
Øystein Bache og Rune Gokstad er for mange et velkjent synonym med den norske påskehøytiden. For helt siden 2011 har den tidløse duoen testet unge som voksne i både simple og vanskelige spørsmål gjennom deres familieprogram «Påskenøtter», en visuell spørrelek som har blitt vist på norske TV-skjermer siden 1984.
Varierende oppgaver
— Hovedtanken med programmet er at oppgavene skal kunne løses med hele familien. Derfor varierer vanskelighetsgraden på spørsmålene, men også hvem spørsmålet er rettet mot. Skal vi for eksempel frem til mellomnavnet til en ung fremadstormende artist, er det mest sannsynlig at barna i familien har den største muligheten til å bidra. Skal vi derimot frem til et historisk slag fra første verdenskrig er det klart at du bør ha levd et par tiår for å kunne dra det riktige svaret ut fra minnebrikken, sier Gokstad.
Den karismatiske komiker-duoen møtte hverandre som studenter under en revy, og fant fort ut av at de hadde mer til felles enn med de andre studentene, som i motsetning til Bache og Gokstad faktisk fokuserte på sine studier. Det tok heller ikke lang tid før Bache og Gokstad formet duoen de er i dag.
— Rune og jeg har jobbet tett sammen med hverandre siden 1987. Likevel har vi begge gjort diverse prosjekter på hver vår kant gjennom de mange årene i NRK. Blant annet har Rune jobbet med Toppop og Kokkekamp, mens jeg har vært programleder i Melodi Grand Prix og Løvebakken for å nevne noen. Rune har jobbet mye med manusskriving, mens jeg har produsert en del. Vi har også bestandig delt kontor, foruten en liten periode med en svært vellykket skilsmisse, som Rune etter hvert ikke fikset, sier Bache med et smil om munnen.
Overlevd flere generasjoner
Programmet er fremdeles like populært den dag i dag som de 27 årene påskenøtt-general Roald Øyen stod ved roret. Det tror Gokstad og Bache det er en klar grunn til:
— Tradisjon er en underlig ting. De aller fleste spiser enten ribbe eller pinnekjøtt på julaften, og det går ikke en eneste påskeaften uten at påskeegget fullt av godteri åpnes. I vårt tilfelle ble Påskenøtter introdusert i den norske mediebevisstheten i en periode det ikke fantes noe annet enn NRK, og på denne måten har programmet blitt overført fra generasjon til generasjon i tradisjonen tro. Vi skal ikke si vi er påskens svar på Grevinnen og hovmesteren, men vi kan godt si at vi høster godene av liturgien til høytiden, påpeker duoen.
Etter ni år som programledere for et quiz-basert program, har både Gokstad og Bache tilegnet seg en bred kunnskap om et knippe emner. Noe av kunnskapen kan anvendes, annet er fakta de trolig ikke får brukt for.
Gjør alt selv
— Vi vet veldig mye om ting som det ikke nødvendigvis er verdt å vite noe om. For eksempel har vi nå forstått hvordan drikkevann og avløpsvann renses, og vi vet fakta om saltinnholdet i saltvann, sier Gokstad.
— Vi lagde blant annet en sending før jul, der alle innslagene var med Trond Viggo Torgersen. Da reiste vi innom Rikshospitalet, Tannlegehøgskolen og andre steder. På Riksen fikk vi vite et par ting om kroppen som vi ikke var klare over, som for eksempel at det produseres to millioner røde blodceller i sekundet, og at hjernen består av 60 prosent fett. Jeg var klar over at du kan dø om du drikker for store mengder vann, men ikke hvorfor, og det vet jeg nå, fortsetter han.
Gutta tar med seg et kamera, et lite stativ og et ferdigskrevet manus når de skal gjøre opptak. De filmer, redigerer, og sender opptaket videre til publisering.
— Påskenøtter er på sett og vis produsert av, med, og kanskje «for» Øystein Bache og Rune Gokstad. Vi er ikke fotografer, ei heller lydmenn, så mye av dette er selvlært. Noen få ganger har vi kommet tilbake med dårlig lyd, noe som forunderlig nok er ganske ødeleggende på fjernsyn. Vi kom en gang tilbake fra Dublin med et opptak der trafikkstøy overdøvet nesten alt vi sa. NRKs beste lydmann ble satt på saken og vi måtte leppe-synkronisere deler av det vi hadde sagt. Ingen er perfekte, men vi har blitt flinkere med årene, sier makkerne.
Benytter morsomme arkivklipp
For at seere skal hintes til riktig svar, bruker Gokstad og Bache arkivstoffet på NRK, og redigerer selv ned snuttene slik at de ikke blir for lange til spørsmålene. Noen ganger er det krevende, andre ganger går det veldig enkelt.
— Det går forunderlig lang tid på finne klipp som kan gi hint til løsningsordene vi leter etter. Noen dager kan alt renne inn, mens andre dager sliter vi med å finne ut hva som faktisk passer. Vi prøver uansett å finne morsomme klipp, og har funnet en slags metode på dette. Vi har også lært oss en teknikk som gjør reisingen kortere og mer miljøvennlig. I år skal vi til Wroclaw i Polen, Dresden i Tyskland og Praha i Tsjekkia, alt innenfor noe timers togradius. Teknikken går egentlig på å finne ut hva som er verdt å fokusere på i hver by vi reiser til, slik at vi kan planlegge, sier Gokstad.
— Et enkelt søk på internettet med søkeordene; what not to miss in Dresden gir ganske mange svar. Er det en kjent rytterstatue der, kan vi for eksempel forsøke å finne noe morsomt som omhandler hest, avslutter Bache.
