Da landet stengte ned 12. mars på grunn av koronapandemien ble eldre uten digital kompetanse rammet hardere enn mange andre. Mange ble isolert og ensomme, uten kontakt med omverdenen, bortsett fra per telefon.
Harald Olimb Norman
Generalsekretær, Pensjonistforbundet
Pensjonistforbundet var enda tidligere ute enn myndighetene med å avlyse alle møter i pensjonistforeningene, da våre medlemmer er en ekstra utsatt og sårbar gruppe. Det fikk konsekvenser for mange, som dermed ble fratatt et viktig sosialt møtepunkt.
Vi måtte derfor tenke nytt: Hvordan skulle vi opprettholde kontakten, både med medlemmer og tillitsvalgte landet rundt? Og hvordan kunne vi ivareta medlemmene våre i den tiden vi gikk inn i?
Ringedugnad
Mange opplevde viktigheten av å tilhøre en organisasjon, der alle var i samme båt. Pensjonistforbundet mobiliserte 759 lokalforeninger og fylkesforeninger over hele landet til en ringedugnad til medlemmene, for på den måten å fange opp behov og utfordringer. Som en tillitsvalgt sa det: Det er like viktig for meg som for dem jeg ringer til å få noen å snakke med. Vi er likemenn og i samme situasjon.
Neste skritt var å ta i bruk digitale kanaler. Vi var ganske spente da vi inviterte våre godt voksne tillitsvalgte til det første møtet på den digitale plattformen Teams. Vi var forberedt på mange telefoner og spørsmål. De kom, men selv om mange var usikre, var tonen positiv.
– Dette har jeg aldri gjort før, så vi får se hvordan det går, sa en kar på 80. Og jammen greide han det! Han strålte gjennom PC-skjermen, og med god grunn!
Sjelden for sent å lære noe nytt
Jeg er stolt av våre tillitsvalgte, som har snudd seg, og tilegnet seg ny kunnskap i en vanskelig tid. Det ligger mye lærdom i dette, som kan videreføres til livet ellers: Det er sjelden for sent å lære noe nytt – bare du går inn i det med åpenhet og optimisme.
Her forleden fikk vi telefon fra en annen aktiv pensjonist. Han er 76 år og hadde tilbragt sommeren på sykkelsetet fra sted til sted, og overnattet i hengekøye.
– Det burde alle prøve, sa han begeistret. Om ikke alle kan følge hans eksempel, kan alle i alle fall tenke gjennom om det er noe man har lyst til å gjøre, som man kanskje aldri har gjort før. For som Pippi Langstrømpe sa det: Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert at jeg kan klare. Blant våre pensjonister finnes det heldigvis mange «Pippi’er»!
Foredrag og kulturinnslag
Kunnskapen blir ikke borte selv om du har forlatt arbeidslivet, den kan til og med utvikles videre – hvis du vil det. I mange av de lokale pensjonistforeningene settes viktige temaer på dagsordenen: Eldrepolitikk, klimapolitikk, kulturpolitikk og likestilling. Det er foredrag og kulturinnslag – og gode, utviklende samtaler med mennesker som er i samme situasjon.
Foreningene trenger deg – og du dem. For er det noe vi alle er avhengige av for å ha det bra, er det å være til nytte for noen. Mitt råd er derfor: Finn noe å engasjere deg i, der du kan fortsette å bruke kunnskapen og evnene dine, til glede både for deg selv og andre.
Mange muligheter
Vi har folkehøgskoler for eldre og Senioruniversitet – mulighetene er mange, for den som tørster etter ny kunnskap på sine eldre dager. Og altså denne nye måten å møtes på, et fremmedord som nå har blitt en del av dagligtalen for stadig flere, uansett alder: Webinarer. Vi arrangerer mange utover høsten, med aktuelle temaer for deg som er pensjonist – og du er herved invitert!
Litt motivasjon fra forskningen helt på tampen: 69-åringer er mest tilfreds med livet, 70-åringer har det beste ordforrådet og vi blir klokere med alderen. Jeg ønsker deg en god og lærerik høst!
Av: Harald Olimb Norman, Generalsekretær, Pensjonistforbundet
