En av hovedutfordringene vi står overfor i årene som kommer, er en økende eldre befolkning med et større omsorgsbehov. Derfor vil det være av stor betydning at årene som legges til livet blir gode og så funksjonsfriske år som mulig. Dette er viktig for livskvaliteten til den enkelte.
Alkoholvanene til den eldre delen av befolkningen har endret seg.
Alkoholforbruket har økt betydelig de siste tiårene. Den største
økningen ses blant middelaldrende kvinner og menn over 50 år – det vil
si framtidens eldre.
Tema «eldre og alkohol» har tradisjonelt
vært gitt lite oppmerksomhet i utøvende fagmiljøer, innen forskning, i
pressen og i politikken i Norge. Samtidig vet ansatte i helsetjenestene
at det er mange eldre med skadelige rusmiddelvaner. Her kan tabu og
forutinntatte holdninger stenge for gode dialoger og nødvendige
hjelpetiltak, både hos den eldre, hos pårørende, og hos ansatte i
helsetjenesten.
Dette er et tema som gir oss mange ulike innfallsvinkler: medisinsk, sosialt og etisk. Og det involverer i stor grad familie og andre nære pårørende, de som kanskje allerede har en økende bekymring og som kjenner på sorg og skamfølelse. Et vanlig uttrykk er at de som har levd lenge fortjener å nyte de siste årene av livet, men et økt alkoholinntak, gjerne kombinert med ulike legemidler, kan være med på å redusere nettopp den livskvaliteten de søker.
Ensomhet
I Actis’ undersøkelse om «eldre og alkohol» (Actis-Notat 1:2017), oppgir helsearbeiderne at de eldre selv forteller at ensomhet er den viktigste årsaken til at de drikker. Hele tre av fire oppgir denne årsaken. En av fire nevner sorg. Det viser seg også at når de eldre får tilbudet om en god samtale, er det svært få som takker nei til dette. Å gi gode, faktabaserte helseopplysninger, uten innslag av stigmatisering, fordommer og moralisme, har vist seg å gi effekt.
Helga Bognø
Prosjektleder for «Eldre, alkohol og ensomhet», DNT-Edru Livsstil og forfatter av artikkelen.
Kroppen endres med alderen
Kroppens væskebalanse endres, og alkohol og medisiner brytes saktere ned fordi leverfunksjonen ofte er dårligere. Effekten av alkohol og legemidler kan derfor bli kraftigere eller reduseres, avhengig av hvilke medisiner som brukes, og samtidig vare lenger enn det man har erfaring med fra tidligere i livet. Norge ligger på Europatoppen når det gjelder bruk av blant annet smertestillende midler blant eldre. Bruken øker med alder og er høyere blant kvinner enn blant menn.
Kvinners inntak øker mest
Menn er fortsatt de største konsumentene av alkohol, mens det er kvinnene som har økt sitt inntak. Kvinner tåler mindre alkohol før de blir beruset, blir raskere avhengig, og er ofte mer tynget av skyldfølelse og skam. Norske kvinners økende alkoholkonsum gir særlig grunn til bekymring. Det er de som har den største relative økningen.
Folkehelse
Alkohol- og rusbruk er rangert som den femte største risikofaktoren for helsetapsjusterte leveår i Norge. Alkohol, som også kombineres med ulike medikamenter, kan ha en rekke konsekvenser for helse og funksjon i alderdommen, og alderdomsendringer gjør de eldre ekstra sårbare.
Risikofylt
alkoholbruk kan også forsterke eksisterende psykiske lidelser som angst
og depresjon hos eldre. Studier viser at om lag 20 prosent av personer i
alderen 65 år og over med depresjonsdiagnose, også har
alkoholproblemer.
Det er blitt anslått at opptil 30 prosent av eldre pasienter innlagt i somatisk sykehus, har risikofylt og problematisk bruk av alkohol. Alkohol handler om den enkeltes valg, men også om rett til god helseinformasjon.
Av Helga Bognø, prosjektleder for «Eldre, alkohol og ensomhet» i DNT-Edru Livsstil
