Av Tom Backe
Hjerte- og karsykdommer er årsaken til flest dødsfall, viser dødsårsaksstatistikken fra Folkehelseinstituttet og Statistisk sentralbyrå. Men hva kan du gjøre selv for å forebygge hjerte- og karsykdommer?
Hjerte-kar-sykdom er blant de vanligste sykdommene hos eldre mennesker. Grovt sett kan vi dele hjertesykdom opp i sykdom som rammer blodårene til hjertet, som rammer selve hjertemuskelen, eller som rammer hjertets klaffer.
– Blant disse tre er det sykdom som rammer blodårene til hjertet som er den vanligste og som fører til angina eller hjerteinfarkt. Når det gjelder sykdom i blodkar utenfor hjertet, er dette særlig alvorlig i pulsårene til hjernen. Da kan det bli sår i karveggen der det fester seg blodpropper. Hvis disse løsner og blir tatt med blodstrømmen til hjernen, så oppstår et hjerneslag, forklarer Are Helseth som er medisinsk sjef i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL).
Forebygging
Det er veldig mye man kan gjøre selv for å forebygge hjertesykdom og sykdom i blodkarene. Også når sykdom har oppstått vil forebyggende tiltak gjøre for at sykdommen bremses.
Fysisk aktivitet
Det finnes ingen fasit på hva som er riktig trening for alle eldre, men vi vet at fysisk aktivitet er viktig for helsen og velvære.
– Det skal ikke så mye til før man får stor gevinst av trening. Klarer man å øke den fysiske aktiviteten med ti minutter hver dag, så er det bra. Klarer man å øke til en halvtime eller mer, så er det veldig bra. Grunnen til at trening er så bra er at hjertet er en muskel, så å trene slik at man blir litt andpusten og kjenner at hjertet slår litt fortere gjør at vi trener selve hjertemuskelen. I tillegg er trening bra for benstrukturen og redusere faren for benskjørhet og benbrudd, forteller Helseth.
Han understreker at det er viktig at treningen er tilpasset den enkeltes utgangspunkt, noen kan gå i gang og gjøre systematisk trening, mens andre kanskje er satt tilbake av sykdom. Da er det viktig å tilpasse treningen.
– Trening har også gunstige tilleggseffekter. Hvis man trener sammen med andre oppleves treningen som sosialt, og det i seg selv er bra for helsen. Mange opplever også psykisk velvære av å trene, det er også veldig bra, sier Helseth.
Kosthold
Det er mange meninger om kosthold, og meningene skifter over tid.
– Motekurer som gjør at man skal komme raskt ned i vekt kommer og går hele tiden, men felles for alle disse kurene er at de faller i popularitet over tid. Jeg har mest tro på at man skal ha et variert og passe nøkternt kosthold i det daglige. Da er det plass til litt snadder og godsaker i helgene. Et godt kosthold bør gjerne bestå av fet fisk, vi bør velge grovt mel fremfor fint og slagordet «fem om dagen» når det kommer til frukt og grønt er fornuftig. Salt og sukker kan vi med fordel spise mindre av. Det kan være vanskelig å vite hvor mye salt det er i maten, men vi vet at det ofte er mye mer salt i ferdigmat enn i den maten vi lager selv, sier Helseth.
Mange eldre sliter med dårlig matlyst og får i seg for lite jern, vitaminer og proteiner. De som sliter med manglende matlyst bør ta det opp med fastlegen sin, som i tillegg til medisinsk undersøkelse kan måle blant annet jern, vitamin B12 og mineraler i blodet.
Røyking
– Vi kommer ikke utenom å snakke om det å slutte å røyke når vi snakker om hjerte- og karsykdom. Effekten av røykestopp inntrer med en gang, og helsen blir bare bedre og bedre jo lenger man holder opp. Røykeslutt og bedre hjertehelse kan for eksempel også føre til at man kjører bil i enda flere år. Det betyr mye for livskvaliteten, avslutter Helseth.
