I løpet av de neste 20 årene vil det bli dobbelt så mange eldre som i dag. Allerede nå er det flere enn 450.000 som er beskjeftiget med helse, men vi klarer ikke å møte utfordringene med flere ansatte alene. Noe av nøkkelen ligger i smartere teknologi og forbedret organisering.
– Jeg tror ikke vi trenger å frykte fremtiden, men vi er helt nødt
til å løse de fremtidige utfordringene på andre måter enn i dag, sier
Tarje Bjørgum, som er leder for helse og innovasjon i Abelia, NHOs
forening for kunnskaps- og teknologibedrifter.
– Det er ikke tvil om at Norge står foran store utfordringer. Det skal leveres bedre velferd og helsetjenester til flere, for færre kroner. Jeg mener at det krever at vi tenker nytt rundt hvordan disse tjenestene skal levere. I tillegg er det så store og gode muligheter for å ta i bruk teknologi for å få mer tid mellom mennesker, som alltid vil være viktig.
Tilpassede løsninger
En trend er at fremtidens medisinske behandling blir bedre tilpasset den enkeltes biologiske system. Det er særlig ny kunnskap innen genforskning som gjør dette mulig. Dette kalles gjerne persontilpasset medisin og betyr at legene kan tilby pasientene en langt mer målrettet behandling.
– Vi ser noe av det samme når det kommer til velferdsteknologiske hjelpemidler også. For ti år siden var fallsensorer, sporingsmuligheter med GPS-sendere for demente og ulike automatiske varslingssystemer, regnet som store teknologiske fremskritt. Mange av disse tingene er fortsatt gode hjelpemidler, men utviklingen har kommet mye lenger. Det handler blant annet om å forebygge i stedet for å reparere, og det handler om å i større grad se det enkelte individs behov og å løse deres utfordringer med tilpassede løsninger. Et eksempel kan være systemer som sørger for at en enslige eldre får tatt pillene sine, eller får andre viktige påminnelser, forklarer Bjørgum.
Tarje Bjørgum
Leder for helse og innovasjon i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter.
Organisatorisk er det også mye å hente. I dag er det vanlig at hjemmetjenesten kommer på rutinebesøk til faste tider for å sjekke at alt står bra til uansett. I en ideell fremtid er det bedre å tilpasse besøkene ut fra den enkeltes behov i stedet.
– Én løsning passer ikke for alle, vi må heller lage systemer som tar utgangspunkt i hva hver enkelt trenger, og tilpasse løsningen deretter. Da er vi på rett spor, sier han.
Et eksempel er KOLS-pasienter som nå opplever en bedre hverdag etter at de har fått utstyr som setter dem i stand til å foreta egne målinger av puls og oksygen i blodet hjemme hos seg selv, og sender resultatene til en telemedisinsk sentral. Resultatet er at pasientene slipper slitsomme reiser, får en bedre hverdag og føler større trygghet.
Intelligent hjelp
Trenden går i retning av å levere hjemmehjelpstjenester på nye måter og å benytte nye digitale løsninger. Blant annet kunstig intelligens.
– Disse løsningene vil både tilby det du trenger nå, men kan også forutsi dine fremtidige behov. Vi snakker rett og slett om intelligent hjelp og om nye måter å organisere tjenestene på. Det kan for eksempel være digitale plattformer som knytter hjelpetrengende og hjelpere sammen på en effektiv måte. Noen slike løsninger er allerede utviklet, og flere vil helt sikkert komme, avslutter Bjørgum.
Av Tom Backe
