Ikke alle klarer å bruke den digitale teknologien. Det kan skape isolasjon og ensomhet og er en trussel mot demokratiet.
– Så nydelig bilde av barnebarna dine, Kåre. – Hvor da? spurte Kåre. – På Facebook, svarte jeg. – Pøh, jeg kaster ikke bort tida på sånt tull, svarte Kåre mutt. – Men du kommer vel på allmøtet i kveld? spurte jeg. – Hæ? Kåre så spørrende på meg. – Invitasjonen ligger på kommunens hjemmesider, forklarte jeg. – Har ikke tid, svarte Kåre.
Mange er flaue, redde og skamfulle
Senere fortalte Liv, Kåres kone, at Kåre hverken bruker pc eller smarttelefon.
– Han klarer det ikke. Han husker ikke hva han skal gjøre og han er redd for å gjøre feil. Han er flau og skammer seg, for alle andre klarer det jo. Men det er jeg som må logge inn på nettbanken hans og betale regningene, sa Liv.
Ikke-digitale får dårligere tjenester
Norge er i verdenstoppen i den digitale utviklingen. Regjeringen har fastsatt at kommunikasjonen mellom innbyggere og offentlige virksomheter skal være digital. Målet er en mer effektiv forvaltning og enklere og bedre tjenester.
Men ikke alle innbyggere klarer å henge med på grunn av alder, uførhet, sykdom eller andre forhold. Kåre er én av de 600 000 personene som står utenfor. Derfor får han dårligere tilgang til offentlige informasjoner og tjenester. Det er et demokratisk problem.
Noen tror at alle innbyggere skal kunne bruke digital teknologi. Det er en illusjon. Det vil alltid være ikke-digitale personer i samfunnet. Det er et samfunnsansvar å ivareta rettighetene de har.
Feil kan gi straff
Bente reiste seg brått og slo neven i bordet.
– At det går an! Denne appen er ubrukelig. Nå er jeg blitt sperret ute, stønnet hun.
Gladere ble hun ikke da hun hørte telefonsvareren:
– Takk for at du ringer kundeservice. Du er nummer 19 i køen. Ventetiden er beregnet til 49 minutter.
Det er vondt når vi ikke klarer å bruke appene. Det er ille når vi glemmer koder og passord. Men aller verst er det når vi blir straffet fordi vi har gjort feil.
Så enkelt som mulig
Mange apper tilfredsstiller ikke kravene til universell utforming. Mye blir laget for å møte utviklerens behov. Vi i Senior Norge ønsker at brukernes behov blir prioritert. Skal digitalt utenforskap reduseres må vi få så enkle apper som mulig, og de må være «snille», – uten trusler og straff.
Alle som ikke klarer å bruke teknologien må eksempelvis få tilbud om å få fylle ut et papirskjema og kunne få lese informasjon på papir. Skulle likevel alt slå feil, må det fortsatt være mulig å få snakke med et menneske som kan gi råd og veiledning.
