Antallet tapsopplevelser øker med stigende alder. Noen opplever tap av egenverd og samfunnsnyttig betydning ved overgangen fra yrkesaktivt liv til pensjonisttilværelse. Andre opplever tap som følge av at de mister sine kjære, det være seg ektefelle, samboere eller nære venner. Disse tapene kan gi smerte; psykisk smerte.
Hvordan den enkelte takler denne smerten synes ikke nødvendigvis
«utenpå». Eldre sier ikke alltid ifra om sine psykiske vansker, og om de
gjør det, så blir de ikke alltid møtt med den forståelse de har behov
for. Også vår fysiske helse endres med alderen; somatisk sykdom og
fysiske smerter som melder seg ut fra en underliggende sykdom kan gjøre
livet til en krevende periode for mange.
Avgjørende for livskvaliteten
En voksende eldrepopulasjon er en av de store velferdspolitiske utforingene i årene som kommer. Dårlig psykisk helse går ut over livskvaliteten og eldres evne til å klare seg selv. Og har du det ikke bra psykisk, så kan det på sin side påvirke den fysiske helsen. Det kan bli en vond sirkel; ensomhet, isolasjon, angst og depresjon.
Mange eldre formidler at de føler seg ensomme. Å forebygge og redusere ensomhet bidrar også til en bedre psykisk helse og livskvalitet i befolkningen. Og Regjeringens strategi for å forebygge ensomhet (2019-2023) foreslår en rekke tiltak, både inn mot ensomme unge og eldre. Det går i riktig retning.
Eldre, alkohol og ensomhet
Eldre har i dag et annet og mer kontinentalt forhold til og forbruk av alkohol enn tidligere generasjoner. Vi drikker hyppigere enn før ifølge forskning på dette området. Det kan nok være flere årsaker, men ifølge Actis-Notat 1:2017, så oppgir i overkant av 72 prosent eldre mennesker at de drikker på grunn av ensomhet. Eldre blander gjerne alkohol og legemidler, også dette kan slå ut negativt og påvirke vår fysiske og psykiske helse.
Vi kan alle gjør «noe», også i pandemiens tid
Det er så lite som skal til før positive holdninger og handlinger skaper gode bølger i andres liv. Et lyttende øre, en trøstende bemerkning, tilstedeværelse, gi vår anerkjennelse, et positivt ord, et smil i forbifarten. Se og bli sett. Det kan snu dagen og kanskje livet, for en annen, og for oss selv.
Inviter gjerne til en tur utendørs, og forhold deg til det smittevernet som til enhver tid gjelder. Vi kan fortsatt snakke sammen, med nødvendig avstand, vi kan fortsatt sette oss ned på en benk i parken og slå av en prat. Dette er den gode «smitteeffekten»; den aller beste medisinen for et menneske er ofte et annet menneske.
Hvem er de «eldre»?
«Eldre» er en grov sekkebetegnelse som i upresis dagligtale omfatter alt fra friske, nyslåtte pensjonister som opplever å ha det bedre en noensinne, til mennesker som ikke lenger klarer å ta vare på seg selv, og derfor kan ha store hjelpebehov. Det vi har kunnskap om er at risikoen for ensomhet, angst og depresjon øker med alderen. Vi lever lenger enn før, og vi har relativt sett flere år med god fysisk helse før vi blir innhentet av livskvelden. Men vi lever også lenger med sykdom og funksjonstap.
Tilby samtale fremfor medisiner
De eldre selv er tydelig om sine ønsker, samtaler vektlegges som viktigere enn legemidler når selve livet oppleves vanskelig. I valget mellom samtaleterapi og medikamenter vil 68 prosent ha behandling i form av samtaler. For dem over 75 år, er tallet som ønsker samtalebehandling hele 75 prosent.
Vi trenger et mangfoldsperspektiv i møte med eldre mennesker
Om samfunnet er villig til å satse på gode psykiske helsetjenester til eldre så kan dette også bety bedre fysisk helse, mer selvhjulpenhet og bedre livsutfoldelse. Det sentrale er at den enkeltes ressurser kan opprettholdes lengst mulig til glede og kunnskap for fellesskapet.
Verdensdagen for psykisk helse 2020
Tema: Spør mer. Vi har alle behov for å bli sett og hørt, det gir en følelse av å høre til og være viktig, dette gjelder også for eldre mennesker. Og tilhørighet er grunnleggende for god psykisk helse. Fordi vi behøver hverandre.
Av Helga Bognø, Spesialsykepleier
