Av Advokatfullmektig Hedda Marie Evensen og partner Eivor Grindstuen i Brækhus.
Arv opptar oss alle. Selv om de fleste er takknemlige for det de mottar, kan arveoppgjør dessverre føre til konflikter i mange familier. God planlegging og kunnskap om reglene kan avverge at familier splittes.
Behovene er forskjellige: Mange ønsker å sikre gjenlevende ektefelle/samboer, spesielt hvor det ikke er felles barn. Andre ønsker å tilgodese utvalgte arvinger. Noen har en næringsvirksomhet som skal videreføres. Å unngå fremtidige konflikter er viktig. Vårt råd er å søke bistand i god tid.
Arveloven
Arveloven gir ektefeller og livsarvinger et ubetinget krav på arv. Som utgangspunkt mottar ektefeller en fjerdedel, mens livsarvinger mottar to tredjedeler. Samboere med felles barn har en begrenset lovbestemt arverett, mens andre samboere må opprette testament.
Testament
Ønsker man en annen fordeling enn det loven bestemmer kan det ofte løses ved testament. Arveloven har dog begrensninger for hva man har anledning til å gjøre, noe som må avklares i hvert tilfelle. Vil for eksempel den frie tredjedel man råder over ved testament være tilstrekkelig til at en av arvingene kan overta familiehytta? Det er også strenge formkrav som avgjør gyldigheten av testamentet.
Man gjør som man vil
Med få unntak står man fritt til å forbruke, gi gaver eller deler ut forskudd på arv som man selv ønsker. Unntakene gjelder ved uskiftet bo, og om man på gavetidspunktet var så svekket at gaven anses som en dødsdisposisjon. Ved uskifte følger begrensningene av arveloven – man kan for eksempel ikke gi bort fast eiendom. Anses gaven som en dødsdisposisjon må arvelovens regler om pliktdelsarv være oppfylt.
Ved forskudd på arv bør man tenke gjennom hvordan forskuddet skal håndteres i det senere arveoppgjøret. Skal forskuddet eller gaven jevnes ut ved endelig arveoppgjør? Og i så fall med hvor mye? Ikke sjelden oppstår uenighet mellom arvingene om slike gaver. Giver bør derfor skrive ned hva man ønsker.
Fremtidsfullmakt
Flere av oss har opplevd demens i nær familie og gjort seg erfaringer med at det vanskeliggjør disposisjoner på vegne av den syke. En fremtidsfullmakt kan avhjelpe dette. Den gis mens man fremdeles er frisk og rask, og innebærer at ektefelle, eller den man utpeker, gis fullmakt til å ta beslutninger med hensyn til helse og økonomi om man selv er ute av stand til å ivareta sine interesser.
Eiendom og formue i utlandet
Svært mange eier eiendom i utlandet. At dette kan gi utfordringer og uventede kostnader i arveoppgjør er ikke alle klar over. Fast eiendom er ofte underlagt særreguleringer. I Frankrike anerkjennes for eksempel ikke uskifte. Gjenlevende ektefelle må da sikres på andre måter. Ofte må arvingen betale arveavgift i det landet eiendelen er. Man bør undersøke hvilke regler som gjelder i god tid.
Skatt
Ved arv overtar arvingene arvelaters/givers inngangsverdi. Ved senere salg av arvede eiendeler skal man være oppmerksom på gevinstskatten som påløper. Dette gjelder ikke avdødes bolig og fritidseiendom hvor avdøde kunne solgt skattefritt forut for sin bortgang.
