Tekst: Julie Malvik Foto: ESL
Ti år gammel husker Simen Henriksen at familien fikk sin første datamaskin i hjemmet. Dårlig bredbåndsdekning førte til at man samlet seg hos venner og naboer for å spille dataspill. – Hos naboen spilte guttene noen spill som så veldig spennende ut for en ung kar, så det var vel egentlig her det hele begynte, forteller han.
I 2004 hadde Henriksen kommet seg opp på et nivå hvor han skjønte at dette var noe han både kunne og ville satse på.
– På den tiden var det ikke like mye å satse på som det er nå om dagen i forhold til premiepenger og hva du kunne tjene rent økonomisk på det. Men jeg hadde kommet opp på et såpass godt nivå at jeg skjønte jeg hadde muligheten til å bli med Norges beste lag på turneringer rundt om i verden, og det var jo attraktivt i seg selv, sier han.
I 2010 var Henriksen blant de beste i CS.
Profesjonalisert med årene
Da Henriksen nådde et profesjonelt nivå og deltok på turneringer, spilte han seks timer om dagen, seks dager i uka.
Hvordan ser en treningsplan ut for en profesjonell e-sport spiller?
– På den tiden satt alle spillere i hver sin bolig. Vi brukte gjerne én til to timer på starten av treningsøkta med å gå gjennom strategien til lagspillet og hvordan vi skulle angripe kampene, og så var det treningskamper resten av kvelden, sier han, og påpeker at dette var en typisk treningsøkt for ti år siden, mens i dag sitter de profesjonelle lagene samlet og har en åtte timers arbeidsdag.
– Det har blitt litt mer profesjonalisert med årene. På min tid måtte man sørge for å være litt mer fysisk trent på egenhånd, for det er klart det er mye reaksjon når du driver med sport, og en klar fordel hvis du trener og spiser relativt sunn mat, og at du ikke sitter i kjelleren hele døgnet og spiser Grandiosa, for eksempel.
Kanskje det er sånn de fleste ser det for seg?
– Ja, det er jo det. Det er selvsagt noen av disse også, men de som ønsker å komme noen vei bør revurdere den livsstilen!
Norge bør se til utlandet
Henriksen hevder at både Danmark og Sverige ligger milevis foran Norge når det kommer til e-sport.
– Det har noe med holdningene til utøverne, men også støtte fra staten og bedrifter å gjøre.
De siste årene har både Sverige og Danmark fått støtte fra samfunnet.
– De har hatt mye TV-dekning, alt fra dokumentarserier til dekning av de store turneringene med kommentatorer og analytikere i studio, sier Henriksen.
Det har vekket en interesse hos samarbeidspartene og private bedrifter som ønsker sponsoravtaler.
– Bedrifter i Norge må også snart åpne øynene for e-sport, og se markedsføringsmulighetene ved å inngå samarbeid med en e-sport-klubb. Du når et segment du ikke alltid treffer på andre flater.
Tjener ikke penger
Kulturministeren gikk ut i media i september og ga klarsignal til Norsk Tipping og Telenorligaen om at de kan inngå et samarbeid om tipping på e-sport-turneringer. Med unntak av laget Nordavind, Vålerengas e-sport satsning, så er det ingen profesjonelle kontrakter, eller profesjonelle trenere og støtteapparat rundt spillerne i Norge. Henriksen påpeker at det er hyggelig at kulturministeren tenker fremover, men tror vi må være varsomme med å implementere tipping på kampene i Norge.
– Det er fordi spillerne i første divisjon tjener som sagt ikke noe penger med mindre de ender opp med å vinne Telenorligaen og da er det veldig lett å drive med kampfiksing, så jeg tror ikke vi er klare for det. Du kan vinne en stor bet på tippinga, men du risikerer å miste plassen på laget fordi du spilte dårlig for å tape. Det kan være fristende dersom du ikke har en profesjonell kontrakt, og dermed ikke taper så mye på å miste plass på laget.
«Litt som med fotball»
Det er en fordel å starte ung, forteller Henriksen.
– Fra 25 år blir ikke kroppen eller reaksjonsevnen noe bedre. Da er det er vanlig at spillere går over til å bli trenere eller ekspertkommentator, som kan igjen være veldig sammenlignbart med fotball sånn karrieremessig.
