Skip to main content
Hjem » Livet som senior » Pårørende til en som har demens: Når rollene snus på hodet
demens

Pårørende til en som har demens: Når rollene snus på hodet

På Demenslinjen møter du spesialsykepleiere med kompetanse på demens, Gro Østmo Granholt, Vigdis Irene Ween og Marianne Næss. Foto: Anne Elisabeth Næss

Å være pårørende til gamle foreldre med demens, byr på store utfordringer både følelsesmessig, praktisk og på andre måter. Nasjonalforeningens Demenslinje snakker årlig med over flere tusen pårørende, og vet mye om hvor skoen trykker.

– Mange vil gjerne stille opp for sine kjære, og gjør en fantastisk innsats, men trenger mer støtte. Vi hører daglig fra pårørende som er helt utslitt, forteller Marianne Næss på Demenslinjen.

De typiske problemstillingene mange pårørende møter handler om hvor vanskelig det er å finne fram til hjelpen den syke og pårørende trenger.  

– Mange ønsker seg en konkret liste over tilbud og rettigheter, men det finnes ingen slik liste som gjelder for alle. Tilbudene varerier både ut fra behov og lokale ressurser i kommunen, sier Marianne Næss.

Fast kontaktperson

Det er mye å sette seg inn i, og rollene i familien endres når en partner eller en forelder får demens. Demenslinjen anbefaler å ta kontakt med demensteam eller hukommelsesteam i kommunene og be om å få informasjon om hvilke tilbud som finnes lokalt. De kan gi informasjon om ordninger som hjemmehjelp, hjemmesykepleie, støttekontakt, dagsenter, avlastningsopphold, korttidsopphold og sykehjem. De skal også kunne hjelpe til med søknader om aktuelle tilbud og hvordan det kan tilpasses behovene dere har, også med hensyn til avlastning.

– Vi anbefaler alltid å ta kontakt med kommunen så tidlig som mulig. Kanskje er det ikke så store behov for hjelp den første tiden med demens, men det er nyttig å kunne planlegge fremtiden, og systematisk oppfølging fra en fast kontaktperson vil kunne skape trygghet og forutsigbarhet, sier Næss.

Alle som over tid trenger mange og sammensatte tjenester, har krav på en fast kontaktperson i kommunen. For mennesker med demens som etter hvert ikke kan ivareta en slik kommunikasjon selv, er det pårørende som overtar. Svært mange mangler en fast kontaktperson og bruker urimelig mye tid for å finne fram til den hjelpen de trenger og har krav på.

Pårørende trenger hjelp

Når den du er glad i endrer seg litt og litt som følge av demenssykdom, er det naturlig med sorgreaksjoner, samtidig som pårørende får nye oppgaver. Det er ikke alltid så lett å vite hvordan man skal ta vare på seg selv i en slik situasjon. I tillegg til å få en kontaktperson og informasjon om kommunens tjenester, har Demenslinjen mange tips til pårørende for å få avlastning og ta hensyn til seg selv.

  • Snakk med andre familiemedlemmer om hvordan de kan yte praktisk hjelp, eller støtte deg følelsesmessig.
  • Be om hjelp fra flere. Venner eller naboer er som regel villige til å hjelpe, bare de blir spurt og du setter dem inn i situasjonen.
  • Sett gjerne opp en konkret plan over når og til hva du trenger assistanse, slik at venner og familie som spør om å hjelpe til kan få velge mellom konkrete oppgaver. Listen kan for eksempel inneholde regelmessig hjelp til innkjøp, husarbeid eller å gjøre noe sammen med den som har demens, for eksempel å gå en tur.
  • Tenk framover og bruk litt tid på å planlegge. Kanskje er det tid for å skrive en fremtidsfullmakt. I et parforhold kan det være lurt at dere begge gjør dette.
  • Kanskje finnes det i din kommune en frivilligsentral, menighet eller frivillige organisasjoner som kan bidra med regelmessig avlastning og støtte. Nasjonalforeningens aktivitetsvenner er et tilbud mange steder.

Har du spørsmål eller bekymringer knyttet til demens?
Ta kontakt med Demenslinjen, 23 12 00 40, og snakk med erfarne sykepleiere.

Demenslinjen er åpent mandag til fredag fra klokken 9.00 til 15.00.

Eller send oss e-post: [email protected]

Tekst: Nasjonalforeningen for folkehelsen

Next article