Skip to main content
Hjem » Våre barn og unge » Tar grep om klasserommets inneklima
skole

Tar grep om klasserommets inneklima

luftagentene
luftagentene
PRØVEKANINER: 7c på Grav skole i Bærum har hatt "Luftagentene" som pilotprosjekt. Foto: Lisa Mathilde Donoghue

Med en sensor, en egenutviklet nettside og morsomme og praktiske ukesoppgaver kan skoleelever over hele landet forske på, og lære om inneklima i NAAFs kampanje «Luftagentene».

Mange skoler har dårlig inneklima, og ikke alle har mulighet til å fornye og forbedre seg hele tiden. Men det flere ikke vet er at man med enkle tiltak kan bedre inneklimaet selv med de forutsetningene man har. Hvordan man gjør det er det dog svært dårlig kunnskap om. Det ønsker Norges Astma- og Allergiforbund å gjøre noe med – og det på en enkel og morsom måte.

– Vi startet kampanjen ”Luftagentene” for å sette fokus på, og opprette kunnskap om, hvordan man kan gjøre inneklimaet i klasserommet bedre. Man vet at mange skoler i Norge har dårlig inneklima, og man vet at dårlig inneklima har negativ innvirkning på konsentrasjon og helse, sier Bente Norum som er prosjektleder for kampanjen.

Prøvekaniner og bidragsytere

Prosjektet ble lansert for hele landet 4. september, men i forkant har noen få vært ekstra heldige. To klasser fra Grav skole i Bærum har hatt prosjektet som prøveprosjekt, og har til og med fått være med å utvikle oppgaver.

– Vi har ønsket å gjøre dette til elevenes prosjekt, og ikke skolens eller lærerens. Derfor har elever fått være med på å utvikle oppgaver som de selv synes er morsomme. Prosjektet går ut på at barn fra 5-7 trinn forsker på, og påvirker sitt eget inneklima i sitt eget klasserom, og ut fra det ønsker vi å heve kunnskapen til elevene som de kan ta med seg videre, sier prosjektlederen.

Morsom læring

7c på Grav skole i Bærum har hatt prosjektet som prøveprosjekt i månedene før prosjektet nylig åpnet for alle skoler i landet. De har vært med på å utforme oppgavene som resten av landets skoler kan bryne seg på.

– Det er veldig kult at vi har laget oppgavene som alle skal gjøre. De er morsomme og vi lærer mye. Vi lærer om grafer og statistikk som er matte, men dette er mye gøyere enn matte, sier Øyvind Lynx Forland Monclair i 7c. Klassekameratene Håkon Gihle og Sebastian Haug Jacobsen er helt enige.

En av ukesoppgavene er å lage et “luktbibliotek”. Det går ut på å legge ulike ting fra klasserommet i lukkede glass, la de ligge i fire uker, for så å følge utviklingen av dem, og å lukte på dem. Med det lærer de at ting gir fra seg gasser og lukt som kan påvirke inneklimaet.

Egenutviklet nettside

På nettsiden som er utviklet for prosjektet kan man følge med på en graf som oppdateres hvert femte minutt. Den viser temperatur, luftfuktighet og CO2.

– Nå har vi nettopp hatt friminutt og da ser vi at grafen har gått ned. Det er fordi vi ikke har vært her og gitt fra oss CO2, pluss at vi har hatt vinduer åpne og fått inn ny frisk luft, forklarer Henrik Høyby, elev i 7c.

Etter 15 minutter er grafen endret. Elevene viser og forklarer med stor entusiasme.

– Nå har grafen gått opp og ser nesten ut som et fjell. Det er fordi vi har kommet tilbake inn i klasserommet. Nå gir vi fra oss CO2 og lager ekstra høy luftfuktighet fordi det regner ute, og vi er litt våte, forklarer Høyby.

Virkningsfullt

Siden prøveprosjektet startet har barna lært mye. Da prosjektleder Bente besøkte pilotklassene på Grav skole for første gang var kunnskapsnivået varierende.

– Første gang vi spurte om de visste hva inneklima var svarte de mobbing og støynivå, som heller er innemiljø. De visste rett og slett ikke hva det var. Men nå, etter at de har holdt på en liten stund hører jeg diskusjoner om CO2 og luftfuktighet. Det har vært veldig interessant å følge utviklingen, og det er tydelig at et enkelt prosjekt som dette er virkningsfullt, sier Norum.

Plass til fler

Prosjektet har 100 målere, og kan potensielt kan ha med 100 klasser. Skoler over hele landet kan være med, og det er fortsatt plass til flere.

– Prosjektet ble lansert 4. september, men det går fortsatt an å bli med så lenge det er plasser. Det er heller ingen krav til hvor mye hver enkelt klasse ønsker å gjøre ut av det. De kan gjøre så mye de vil og så lite de vil. Ingen er pålagt å gjøre ukesoppdragene, men erfaringen fra pilotprosjektet er at elevene har likt det, og lært mye, avslutter Norum.

Next article