I Norge har vi rundt 300 000 pasienter med diabetes type 2. De fleste som får diagnosen, er over 65 år. Siden symptomene kan komme langsomt og snikende, går mange lenge med sykdommen før de får en diagnose.
– Noen får symptomer og plager som kan skyldes høyt blodsukker, som at man blir ekstra tørst, trøtt og slapp og føler seg ikke helt i form. Kanskje går man litt ned i vekt også. Da bør man oppsøke lege og få målt langtidsblodsukkeret, sier Kåre Birkeland. Han er professor ved institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo og overlege i endokrinologi ved Nyreseksjonen på Rikshospitalet ved Oslo Universitetssykehus.
– Men så er det også mange som ikke har symptomer, fordi sykdommen utvikler seg gradvis. Hvis man er i risikosonen og har diabetes 2 i familien, er overvektig og i tillegg har høyt blodtrykk, kan det være lurt å gå til legen og ta en test, sier Birkeland.
Kåre Birkeland
Professor ved institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo og overlege i endokrinologi ved Nyreseksjonen på Rikshospitalet ved Oslo Universitetssykehus.
Kan utvikle senskader
Men hva skjer egentlig hvis man går for lenge uten behandling? Er det farlig?
– Ja, det kan det være, sier Birkeland.
– Hvis man går både med for høyt blodsukker og andre risikofaktorer, som høyt blodtrykk og høyt kolesterol, kan man utvikle senskader. Det kan være skader på øynene, nyresvikt, hjertesvikt og åreforkalkning. Det er veldig viktig å få stilt diagnosen og få riktig forebyggende behandling for blodsukkeret, sier han.
Risikoen for å utvikle diabetes 2, øker med alderen. Det har sammenheng med at vekta øker, og at vi blir mindre fysisk aktiv.
– Jo lenger man lever med de to risikofaktorene, jo større er risikoen for å få diabetes 2, sier Birkeland.
Kan bli kvitt diagnosen
Birkeland forteller at det har skjedd to viktige oppdagelser innen diabetes 2 i det siste. Det ene er at vi nå vet at man kan bli kvitt diagnosen dersom man setter inn sterke tiltak med å endre levevaner. Er man veldig overvektig, kan man trenge hjelp av medikamenter eller kirurgi.
– Likevel må nok de fleste belage seg på å leve med sykdommen. Da har det kommet flere nye medikamenter som ikke bare senker blodsukkeret, men som også reduserer risikoen for senkomplikasjoner, som nyre- og hjertesvikt, sier Birkeland.
Farlig med for lavt blodsukker
Alle eldre med type 1 diabetes og noen med type 2 diabetes må bruke insulin. I 2020 var det i overkant av 31 000 personer over 65 år i Norge som brukte insulin og i overkant av 8 000 av disse var over 80 år.
– Det som er særlig viktig hos eldre, er å unngå alvorlige insulinfølinger. Særlig hos eldre som går ned i vekt, kanskje på grunn av litt dårligere matlyst eller de spiser mindre på grunn av andre sykdommer. Da er det viktig å følge med på blodsukkeret og redusere insulindosene om nødvendig. Vi har fått gode hjelpemidler med måling av kontinuerlig vevsglukose, som vi kanskje burde bruke enda mer hos eldre som er utsatt for følinger, sier Birkeland.
Mer kunnskap i dag
Heldigvis ser det ut til at legene har mer kunnskap om diabetes 2 i dag enn for 10 til 15 år siden. Da regnet man med at rundt halvparten med diabetes 2 ikke hadde fått riktig diagnose. I dag er det bare 10 til 20 prosent som går med sykdommen uten diagnose.
– Det er lettere å stille diagnose i dag, når man kan måle langtidsblodsukkeret. I tillegg har det vært stor oppmerksomhet mot sykdommen de siste ti årene, sier Birkeland.
Av Marte Frimand
