Hvordan fortsette livet som før?

Hva gjør man når uforutsette hendelser i livet setter en støkker i deg og dine nærmeste? Skal man bare legge opp, eller skal man fortsette å leve som før?

– Fatter’n er et fartsfantom, han har alltid vært glad i fart og spenning, sier Anders Myrset Kurås om faren, Tor Myrset.

– Jeg har fløyet på ski, løpt maraton og så har jeg syklet, skyter Tor inn, og fortsetter:

– Jeg sykler fortsatt mye.

Anders og broren har vært med på mye gjennom oppveksten og ble tidlig smittet av den samme fartsbasillen.

– Forholdet vårt har basert seg på idrett så lenge jeg kan huske, forteller Anders.

– Fatter’n har alltid vært litt bekymret for oss, for vi har alltid vært glad i de tingene som er litt farlige. Men nå føler vi at rollene har snudd litt, i og med at han har kommet i den alderen han har, og fortsatt freser rundt på sykkelen sin.

Tor, som var formann i Sykkelklubben Rye i mange år, klarer ikke å holde følge med sykkelgruppen lenger, og er derfor mye ute og sykler alene.

– Da er det jo ingen som vet hvor jeg er, bortsett fra meg selv, sier Tor.

En uvanlig sykkeltur

En helt vanlig sykkeltur ble plutselig ikke så vanlig lenger, den dagen Tor våknet opp i en ambulanse på vei til sykehuset. Han hadde veltet med sykkelen, fått hjerneblødning og brukket fire ribben.

– Jeg husker ikke at jeg ramlet, forteller Tor.

– Det å bli borte på den måten, å få blackout, var en skremmende opplevelse.

Den gangen var han heldig fordi en bussjåfør hadde sett ham liggende i grøfta.

Tor ble godt ivaretatt av de to sønnene sine etter at han ble skrevet ut fra sykehuset. Brødrene byttet på å bo hjemme hos faren og stelle den forslåtte syklisten.

– Men hva skal jeg gjøre når sånne ting skjer? Må jeg legge opp aktiviteten fordi jeg er utrygg? Spør Tor retorisk før han konkluderer:

– Det hadde ikke vært spesielt morsomt.

– Dette er det han alltid har gjort, og dette er det han lever for, komplementerer Anders.

Ta ansvar for egen helse og sikkerhet

I tillegg til å være midt oppi en pandemi, har flere forbund varslet påtroppende krise om mangelen på sykepleiere og helsefagarbeidere i Norge. Eldre og deres pårørende må vente lenge før de får hjelp fra det offentlige helseapparatet. Fremtiden er derfor avhengig av at pårørende investerer både tid og penger i privat helse og sikkerhet. Trygghetsalarmer burde bli like normalt som brannvarsler og innbruddsalarm.

– Vi hadde ikke tenkt tanken om at trygghetsalarm er noe fatter’n kunne trengt tidligere, men det er viktig for oss at han får fortsette å være aktiv og leve det livet han lever i dag, sier Anders.

– Dessuten gir det oss en trygghet.

– Du vet jo ikke når noe sånt kan skje, men at det først må skje en ulykke før du har sånne tanker, det er jo litt dumt. Man burde jo tenke på sånt før det skjer noe, sier Tor.

Med mobil trygghetsalarm kan både mor, far og du fortsette å leve livet med verdighet.

Opp igjen

For Tor, Anders og mange andre i liknende situasjoner, vil livet aldri bli helt som før. Frykten for tilbakefall er sterk hos mange. Pårørendes opplevelser og skrekk glemmes ikke lett, og motet til å reise seg igjen kan være svekket. ContinYou GO er den motivasjonen og tryggheten som trengs for å kunne fortsette å leve livet.

– Den tryggheten og den friheten dette opplegget gir meg, er det umulig å sette en prislapp på, avslutter Tor med et smil.

Den blide og aktive pensjonisten kan dermed fortsette å leve livet sitt, med verdighet!

Leveres helt hjem, ferdig satt opp – gratis!

Tekst: ContinYou