Diakonhjemmet er godt kjent for sin drift av høyskole og sykehus, og for seks år siden etablerte de Diakonhjemmet Omsorg.
Diakonhjemmet stiftelse ble grunnlagt i 1870. Det var en tid da befolkningen i Kristiania vokste raskt og de sosiale utfordringene økte. Det fantes verken arbeid eller husrom for alle, og Diakonhjemmets grunnleggere, mente det var kirkens jobb å ta ansvar for dette. Intensjonen var at Diakonhjemmet skulle utdanne mannlige diakoner, som kunne ta seg av pleie av eldre menn, ungdomsarbeid og arbeid i voldelige miljøer. På den tiden passet ikke slikt arbeid for kvinner.
Pionerånd
– Vi er fortsatt engasjert i mennesket, og vi er i forkant med å kunne tilby hjelp der vi ser at behovet ikke er dekket. Da vi startet Omsorg, ga det oss muligheten av å følge mennesker lenger – også hjemme, sier Helle Gjetrang, administrerende direktør i Diakonhjemmet Omsorg.
Diakonhjemmet kan nå følge mennesker gjennom hele livet, fra de er små barn til ordentlig gamle.
– Og vi er fortsatt nytenkende. Jeg har lagt vekt på pionerånden når vi skaper og utvikler nye tjenester, sier hun.
Helle Gjetrang
Administrerende direktør i Diakonhjemmet Omsorg
Mer fleksible
Gjetrang forteller at Diakonhjemmet er en ideell og diakonal stiftelse, og hun er stolt av stiftelsens tradisjoner.
– Diakoni er omsorg for hele mennesket fra vugge til grav, og vi står virkelig bak det. Du skal ha noen å snakke med uansett livssyn og tro, og du skal møte respekt for den du er og måten du ønsker å leve, sier hun.
Som privat aktør kan Diakonhjemmet ofte snu seg raskere enn kollegaene i offentlig virksomhet.
– Vi er mer fleksible og kan bruke ressursene der effekten for brukerne er best. Vi er ikke til for profitt og ikke til for oss selv, men for brukerne. Dermed er det mer naturlig for frivillige å bistå også, sier hun.
Omsorg+
Diakonhjemmet Omsorg drifter i dag sykehjem, omsorgsleiligheter og hjemmetjenester i hele Oslo, barnehager, barnevern og samtaletjenester.
– Vi arbeider hele tiden for å bli bedre, og har forskning med i mye av arbeidet vårt. Vi har nettopp startet opp med drift av et Omsorg+ bygg med 124 leiligheter for eldre, der du bor i egen leilighet og får den hjelpen du trenger der. Dette er en ganske moderne form for bolig. Vi er jobber dermed i samme ånd som i 1870, men er likevel svært moderne, avslutter hun.
God hjelp
Hjemmetjenesten kan bidra både med hjemmesykepleie og praktisk bistand.
– Ofte starter det med at hjemmesykepleien har ansvar for håndtering av legemidler, og så oppdager de at det er behov for mer hjelp. Kanskje spiser brukeren for lite eller feil, tøyet er flekkete, brukeren er ensom eller sliter med personlig hygiene, sier leder for Diakonhjemmet Omsorg Hjemmetjeneste, Lillian Reiten.
I Oslo kan du velge Diakonhjemmet sin hjemmetjeneste når du får innvilget søknad. Hvis hjemmetjenesten ser at det er behov for mer hjelp enn brukeren har fått innvilget, hjelper de til med å søke om mer. Ellers er det også mulig å kjøpe det privat.
Åpne øyne
I tillegg til hjemmesykepleie inkluderer hjemmetjenesten hjemmehjelp. Dette er et tilbud som kan dekkes av det offentlige, men det er også her mulig å kjøpe ekstratjenester.
– Selv for rutinerte rengjørere er 45 minutter knapt når en hel leilighet skal rengjøres, sier hun.
Hun legger til at også hjemmehjelperne har øynene åpne under besøket for å avdekke om brukeren kan ha behov for mer hjelp enn vedkommende får.
– Totalt har vi 880 brukere av praktiske tjenester, 189 brukere av hjemmesykepleien og 150 ansatte i Diakonhjemmets hjemmetjeneste, sier hun.
Gode samtaler
Samtalesenteret er et annet tilbud ved Diakonhjemmet, og dette er ment som et lavterskeltilbud til mennesker i alle faser av livet. Ved det tverrfaglige samtalesenteret kan man møte familieterapeut, sosialarbeider, rusrådgiver, psykolog og filosofisk praktiker.
Det er ikke behov for legeattest eller henvisning for å kunne benytte tilbudet, og ventetiden er som regel kort.
– Vi jobber stadig med å utvikle tilbud til mennesker som trenger en samtale, blant annet til eldre. Vi vet at mange eldre ikke har tilbud om de eksistensielle samtalene de har behov for for at alderdommen skal bli verdig, meningsfull og trygg, sier filosofisk praktiker ved samtalesenteret, Thomas Bernhard Thiis-Evensen.
Endringer
Dette har de tatt tak i. Ansatte og frivillige har gjennomgått kurs og er klare for samtaler både med beboere på sykehjem, i omsorgsboliger og eldre som bor hjemme.
– Vi vet at mange sliter med endringer i livet, at det som var før ikke er her lenger. Disse følelsene forsterkes gjerne med alderen. Samtalegruppene er ikke terapi eller sorggrupper, men ment som en arena der man kan snakke om og finne ut av store og små spørsmål sammen, sier han.
En del har ønsker om en slags livssamtale, der de kan snakke gjennom livet sitt.
– Det kan være godt å oppsummere livet sitt sammen med en som har tid og forståelse, sier han.
Tekst: Katrine Andreassen
