Vi blir stadig eldre, og med det vil det bli et stigende antall personer med demens. Økt kunnskap om sykdommen vil imidlertid trolig føre til at man kan gi bedre behandling.
Den viktigste risikofaktoren knyttet til demens er alder. Jo eldre vi blir, desto større sjanse er det for at vi får demens, sier Geir Selbæk. Han er forskningssjef ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.
– For øvrig er det et samspill av arvelige faktorer og påvirkninger gjennom livet som forklarer hvorfor noen får demens og andre ikke. En del sykdommer øker risikoen for demens, og hjerte- og karsykdommer er kanskje de viktigste, sier han.
I tillegg har det betydning hvilke andre risikofaktorer vi utsetter oss for gjennom livet. Trolig er røyking og høyt alkoholforbruk blant de viktigste.
Sliter med ord
Det kan ifølge Selbæk variere hva som er de første tegnene på demens, men vanligst er det at pasienten får problemer med å huske.
– Begynnende svekket hukommelse kjennetegner de første stadiene av sykdommen. Vedkommende spør stadig opp igjen, har problemer med å holde orden på tiden, er usikker på hvilken tid på dagen det er og kan få lette språkproblemer, sier han. Som pårørende vil man kanskje registrere at personen trekker seg tilbake fra sosialt liv og har problemer med å mestre dagliglivets aktiviteter.
– Det kan for eksempel dreie seg om å handle i butikken eller bruke husholdningsapparater sier han.
Medisiner som bremser
Pårørende har ifølge Selbæk stor betydning i denne prosessen.
– Mange ganger kan de med tilrettelegging kompensere for den tidlige svikten. De kan også dempe angst og uro, og de kan aktivisere, sier han.
Samtidig er det viktig at pårørende får støtte slik at de kan fortsette å være en viktig, nær person for den som har demens.
– Per i dag finnes det ingen kurerende behandling for demens, men vi har noen få medisiner som kan bremse utviklingen av Alzheimer sykdom for opptil halvparten av dem som har sykdommen. Dette gjelder også for demens knyttet til Parkinsons sykdom, sier han.
For øvrig kan andre behandlingsformer, både med medisiner og miljømessige eller psykososiale tiltak, bedre livet for dem som har demens.
Viktig forskning
Heldigvis skjer det mye forsking på området, og blant annet har May-Britt og Edward Mosers gjort et viktig arbeid på vei mot en løsning på Alzheimer-gåten.
– Det er fantastisk å følge forskningen til gruppen i Trondheim. Det er en lang vei fra det de har funnet til at man kan kurere sykdommen, men det er avgjørende at man greier å finne flere puslespillbrikker, sier han.
Brikkene er viktige for at fagfolk bedre skal kunne forstå hvordan sykdommen oppstår og hvor behandlingen skal settes inn.
– Gruppen i Trondheim er kanskje bedre enn noen andre i verden til å skaffe frem disse bitene, sier han.
Dette kan forebygge demens
* Ikke røyke.
* Ikke drikke mye alkohol.
* Unngå eller behandle hypertensjon.
* Opprettholde normal vekt (både høy og lav vekt er trolig risikofaktorer).
* Unngå eller behandle depresjon.
* Vær fysisk og mental aktiv.
* Sørg for at sansesvekkelse, som dårlig syn og hørsel, blir korrigert så godt som mulig.
Tekst: Katrine Andreassen
