Norsk flora består av omtrent 2880 karplantearter. Den norske festivalfloraen utgjør kanskje bare én tredjedel i antall, men hadde på lik linje fortjent et illustrert oppslagsverk. Festivalene kommer nemlig også i alle tenkelige farger og fasonger.
Skeptikere vil kanskje si at
norske festivaler har vokst frem som ugress de siste tiårene, og frasene
om at det finnes en festival «i hver ei bygd» og «på hvert et nes» er
godt brukt – men det er jo nettopp dette artsmangfoldet som gjør
festival-Norge så magisk.
I gamle dager var det sånn at festivalsesongen strakk seg over noen konsentrerte uker på sommeren. Nå er jeg på den første festivalen i januar og holder det gående hele året, selv om sommermånedene fortsatt dominerer med tanke på tetthet. Så tett har det faktisk blitt at noen sommerhelger representerer brutale valg mellom flere virkelig gode alternativer.
Bringer folk sammen
For ikke bare har vi mange festivaler i Norge, vi har mange gode festivaler – og det gjelder for hele spennet fra små, frivillig drevne festivaler til de store, profesjonelle aktørene. Felles for de aller, aller fleste er at arrangørene har et genuint ønske om å bringe folk sammen rundt gleden av det å oppleve musikk live. Og i en tid der du kan velge å sitte hjemme og gå på konsert i spillet Fortnite, eller streame konserter fra helt andre steder i verden, så ligger verdien nettopp i det å bringe folk fysisk sammen, hvor klisjéfylt det enn måtte høres ut.
Noe av det unike med festivaler som kulturarena er at de har lavere terskel for deltakelse enn andre deler av kunst- og kulturfeltet, også i såkalte smale sjangre. Kanskje er det noe med festivalenes uformelle natur og opplagte fellesskapsånd. Festivalene fungerer som sosiale møteplasser på tvers av samfunnslag og befolkningsgrupper, og er inkluderingsarenaer i ordets rette forstand.
Tar samfunnsansvar
Når vi vet at bare to tredjedeler av befolkningen tar del i det offentlig finansierte kulturlivet, så sier dette noe om festivalenes samfunnsrolle. Dette gjelder ikke minst for de frivillige. Det passer ikke for alle å melde seg inn i en frivillig organisasjon, men festivalene sørger for en mulighet til å ta del av noe som er større enn en selv, om enn bare for noen dager. Det har en enorm verdi for både enkeltindividet og samfunnet.
Festivalenes evne og vilje til å ta samfunnsansvar har også blitt tydelig med tanke på klima og miljø. Etter hvert som klima og miljø blir stadig mer aktualisert i kunst- og kulturfeltet, blir det mer og mer tydelig at festivalene ligger langt foran resten av feltet på dette området. Mange festivaler gjør en formidabel innsats for å sette minst mulig avtrykk på miljøet, og flere følger på år for år. Jeg håper og tror at denne innsatsen snart vil representere et tydelig konkurransefortrinn, etter hvert som også publikum blir mer bevisst.
En opplevelse for livet
Til syvende og sist handler festivaler om en nydelig pakkeløsning. Du kan høre favorittbandet ditt, i tillegg til å oppdage artister og uttrykk som du ikke visste fantes. Du kan spise og drikke godt. Lære nye ting. Bare slappe av litt. Få opplevelser for livet. Du kan gjøre det sammen med vennene dine, og samtidig få noen nye.
Nå skal jeg ikke utelukkende rosemale festivallivet her, for det kan utvilsomt også ha sine mindre sjarmerende sider – særlig i et såpass værutsatt land som Norge. Nettopp fordi mange festivaler finner sted i spektakulær natur eller ute i bymiljøer, kan de brått både regne og blåse bort. Det er fort gjort å få vondt i både føtter og korsrygg av all ståingen og gåingen (hilsen festivalgjenger 40+). Krigen mellom «skravlerne» og «hysjerne» dør aldri. Og la oss være ærlige: Det eneste som er kjipere enn en festivaldo er å stå i en kjempelang kø for å komme inn på den.
Men likevel, altså: Festivallivet er fantastisk, og det finnes en festival for alle der ute. Finn din favoritt og nyt!
Av Tone Østerdal
Tone Østeral
Daglig leder i Norske Konsertarrangører
