Av Siri Martinsen, veterninær og leder i NOAH – for dyrs rettigheter
Mange mennesker er glade i dyr – særlig de dyrene vi har nær oss og som er del av våre familier. Kjærligheten mellom mennesker og dyrene vi lever sammen med er ofte sterk og betydningsfull for begge parter. Menneskers kjærlighet er også mange dyrs «livsforsikring» – for uten et menneske som bryr seg om dem og ivaretar deres interesser er dessverre dyr sjanseløse i vårt samfunn.
Hvor sårbare de er ser man når dyr er hos mennesker som ikke egentlig bryr seg om dem. Når det ikke ligger reell kjærlighet til dyret i bunnen, men heller en holdning om at dyret bare er til for å tilfredsstille menneskets behov – da lever dyrene farlig. Slike dyr risikerer å bli dumpet når forholdet til dyret også krever noe av menneskene – når dyret blir sykt eller viser seg å ha behov som man må gjøre en innsats for å tilfredsstille. Eller de risikerer å avlives – fordi det ikke «passet» å ta seg av et dyr allikevel.
For disse dyrene er det ikke nok at mange i vårt samfunn er glad i dyr. Disse dyrene trenger noe mer enn den kjærligheten de skulle ha fått fra mennesker – de trenger rettigheter. NOAH jobber nettopp for dyrs rettigheter fordi også de dyrene som faller utenfor menneskers omsorg, bør ha rett til et godt liv. Per i dag har dyr i Norge få reelle rettigheter – til tross for at Dyrevelferdsloven sier at dyr har egenverdi, og skal «behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger». Dyrets egenverdi forsvinner imidlertid fort når dyret ikke er «ønsket» av noen.
Slik må det ikke være. Flere land har fått lover som skal beskytte dyr – også om de er blitt sviktet av mennesker. I Italia sier loven at hjemløse dyr ikke skal avlives, men hjelpes. Derfor er Italia et av flere land hvor det eksempelvis er vanlig med omsorgsprogram for hjemløse katter. Den spanske byen Trigueros del Valle bestemte i 2015 at hunder og katter skulle få status som «ikke-mennskelige borgere» – hvilket styrket deres rett til et godt liv og forhindrer at de tas livet av bare fordi de er blitt sviktet av sine eiere. Mange andre land har også lover som gir hjemløse dyr større rettigheter enn det de dessverre har i Norge.
NOAHs arbeid for dyrs rettigheter bygger nettopp på at hvert enkelt dyr har en verdi for seg selv – at de ikke lever bare for å ha en funksjon for mennesker. Derfor arbeider vi for å styrke dyrs konkrete rettigheter til å utfolde seg og til å leve et godt liv – med utgangspunkt i Dyrevelferdsloven. Det er også en rekke andre lover som påvirker dyrs rettigheter. Et eksempel er Hundeloven som NOAH arbeider for å endre i mer dyrevennlig retning: Loven tar ikke innover seg hunders naturlige adferd, og i en rekke saker ser man at frykt for hunder – selv om den ikke er reelt begrunnet – kan koste tilfeldige hunder livet. Denne loven legger heller ikke vekt på hundens verdi – verken for seg selv eller for hundens familie.
NOAH mener videre også at dyrs egenverdi og rett til vern bør være en så grunnleggende verdi for vårt samfunn at den også bør skrives inn i Grunnloven – på samme måte som man der slår fast at naturen skal vernes. En viktig del av arbeidet for dyrs rettigheter er også arbeidet for dyrepoliti – det å sørge for at lovene som beskytter dyr ikke bare gjør det på papiret, men at ulovlige handlinger mot dyr også følges opp av rettssystement. NOAH har i løpet av de siste årene fått gjennomslag for en politisk forståelse av at det er viktig å ta vold mot dyr på alvor – og per 2016 har Norge to avdelinger med dyrepoliti.
Selvsagt er det også svært mange andre dyr enn de dyrene mennesker har i sine familier som trenger beskyttelse. Særlig for disse dyrene er arbeidet for dyrs rettigheter viktig. Å kunne ha kjærlighet til dyr er en viktig egenskap ved oss mennesker. Samtidig er det viktig å innrømme at dyrene trenger noe mer av oss – de trenger vår respekt, og den beste måten vi kan vise dem det på er å sørge for at våre lover beskytter dyrene og deres egenverdi.
