Av
Hørselen svekkes etter hvert som man blir eldre. Studier viser en signifikant økning av depresjon blant pårørende til en hørselshemmet.
Dessverre er det altfor mange som unngår å sjekke hørselen fordi forfengeligheten står i veien. Det første, største og viktigste skrittet er å få personen det gjelder å innse at han eller hun hører dårlig.
Det er ikke alltid så enkelt, og ofte spiller forfengeligheten en stor rolle sier Håvard Ottemo Paulsen, leder i Norsk Audiografforbund.
– Forfengeligheten er utrolig viktig for folk, og dessverre står denne ofte i veien. Det er veldig synd, fordi en faktisk kan oppfattes som lettere dement – noe som virkelig er lite sexy.
– De første lydene du mister er de lyse lydene. Det betyr at du vil få problemer med å høre kvinne- og barnestemmer, og det kan være en stor sorg å ikke kunne kommunisere med sine barnebarn eller oldebarn. Mange eldre klager over at barn og unge snakker for fort og for uartikulert, men det er ikke alltid der problemet ligger. Problemet kan ligge hos personen som hører dårlig.
Den pårørende har et ansvar
Som pårørende er det viktig å hjelpe til med å ta det første steget, – å bestille en time hos en audiograf. I den første timen vil audiografen få kartlagt hørselen, og forklare hvilke lyder som er blitt borte. Etter hvert vil man få tilpasset et høreapparat.
Når det først er på plass, så er det viktig at man gir personen tid og rom til å tilpasse seg sin nye verden.
– Drar du på besøk, så ikke ta med deg hele bøtteballetten med unger og bikkjer, det er uklokt. Du trenger ikke å snakke høyere, og absolutt ikke rope, men snakk gjerne litt saktere enn du gjør til vanlig. Pass også på å ha små pauser mellom hvert ord.
– Som hørselshemmet må man ofte gjette litt, og man trenger da litt mer tid, selv om man ellers måtte være sinnsfrisk. Videre må personen det gjelder selv, gradvis, fylle på med nye opplevelser og situasjoner. Du kan selv tenke deg hvis du har oppholdt deg i et lydtett rom, døgnet rundt i en uke, og så slippes ut på Karl Johan i julerushet. Det blir for sterkt; sanseinntrykkene fra ørene blir overveldende.
Blir tidligere dement når hørselen forsvinner
Hjernen endrer karakter når hørselen svekkes, noe som har fått mange mennesker til å kaste forfengeligheten på båten, og skaffe seg et høreapparat.
Med færre sanseinntrykk fra ørene vil deler av hjernen bli arbeidsledige, og endre karakter. Dette, i tillegg til at man blir mindre sosial og bevisst verden rundt seg, vil kunne lede til prematur demens, fortsetter Ottemo Paulsen.
– All forskning viser at bruk av høreapparat bremser de store endringene i hjernen. Vi hører mye om at det lurt å løse kryssord, spille bridge og løse Sudoku- oppgaver for å trimme hjernen.
Det er riktig det, men hørselen spiller minst like stor rolle når det gjelder å holde hjernen aktiv og frisk.
– Tenk på alle hørselsinntrykkene vi har. Det kan være lyden av snøen under føttene, bølgeskvulp eller barnelatter. Disse inntrykkene får hjernen til å jobbe; hørselsinntrykkene gjør at vi både føler og tenker. Og det er viktig for å holde hjernen i aktivitet. Dessuten blir livet så veldig mye rikere, avslutter Ottemo Paulsen.
